Åh, er dere slike foreldre ja, utbrøt helsesøster, til en mor som stilte spørsmål om vaksiner, har barna sine hjemme og ikke i barnehage, og som ikke pusser tennene til barna med fluor.
Jeg vil presisere at det er mange foreldre som føler de blir møtt med respekt på helsestasjonen, som opplever å bli støttet i sine valg, får oppmuntring og skryt for å gjøre det samme som denne moren jeg vil dele historien til her. Og det er slik det bør være, at alle foreldre blir møtt med respekt for de valgene de tar.
Dessverre er det likevel slik at mange unge foreldre, særlig de som stiller spørsmål og er kritiske til vaksiner, som ikke føler de blir respektert for sine valg i møte med helsestasjonene. Jeg har fått flere meldinger fra unge foreldre som reagerer på måten helsesøster og lege på helsestasjonen møter dem. Om du ikke er som andre, som gjør som du blir fortalt og anbefalt, men derimot er kritisk, tar egne valg og stiller spørsmål, risikerer du å bli møtt med mistro.
Deler en av de siste historiene jeg har fått fra en mor som var på helsestasjonen med sine to minste:
– Jeg spurte helsesøster om informasjon om MMR- vaksinen, hva den inneholdt, hva den var god for. Da bare gjentok helsesøster hvor viktig det var at barna fikk den, at den var bra. Jeg ville vite hva den inneholdt, og da utbrøt hun med oppgitt toneleie: om vi var slike foreldre?
Da ble jeg enda mer skeptisk til henne, og hun ble ikke særlig mer begeistret for meg da hun ble klar over at barna våre ikke går i barnehage. Jeg er visst en dårlig mor som bare jobber 50% på kveld og er hjemme med barna på gården.
I følge helsesøster er det viktig at barna går i barnehage for læring og sosialisering . Da ble jeg litt irritert og svarte at vi treffer barn. Vi synger, leser og leker sammen hver dag, og lager mat sammen fra bunnen. Da utbrøt ut igjen: ja dere er sånne ja …
Jeg gjør hva jeg kan for å forsvare valgene våre. Jeg pleier å spørre folk følgende spørsmål:
– Hva kan staten (barnehagen) gi barna mine som vi ikke kan gi?
Jeg gruer meg allerede til skolen, den digitale verden der. Mine små får se veldig lite tv, – data og slikt har vi faktisk ikke.
Her er en annen historie jeg fikk av en annen mor:
Margit, vet du hva helsesøster sa til meg da jeg troppet opp på kontoret hennes sammen med førsteklassingen min for å gi beskjed om at gutten ikke skulle vaksineres? Hun ble helt forferdet og sa «jeg har sett mennesker dø av polio, tør dere virkelig det her?» (med trykk på DØ). Jeg måtte be henne tenke seg om og vurdere hva hun sa i påhør av en liten gutt på 6 år, og jeg spurte henne om hun virkelig turte å sette alle disse vaksinene på disse barna. Fikk jo selvsagt indoktrinert hjernevasking til svar.
Hun satte seg ved pc’n og skrev melding til Sysvak og lurte på hva begrunnelsen vår var. Om det var religiøst betinget. Jeg svarte «nei, har ikke noe med religion å gjøre, men vi ønsker å takke nei til det frivillige vaksineprogrammet». Da ble hun helt panisk og sa «ja, men dere må ha en begrunnelse». Ja, og det er at vi ikke ønsker å takke ja til det frivillige vaksineprogrammet», svarte jeg. Hun gav seg ikke. Serverte flere mulige årsaker hun kunne registrere, men jeg gav meg ikke. Hun ristet på hodet og sa «jeg må jo skrive en begrunnelse til Sysvak, så hva skal jeg skrive da?». Du får skrive at vi takker nei til det frivillige vaksineprogrammet da vet du», sa jeg, og gikk.
Hun kom småløpende etter meg ut i korridoren og da hun tok meg igjen, sa hun «men det er jo spennende å møte sånne som deg da. Jeg har aldri møtt noen som har sagt nei»!!! «Da var det sannelig på høy tid» sa jeg, og tok med meg gutten min og gikk. Hun kunne forresten ikke flagge i journalen til guttungen at han ikke skulle ha vaksiner. Det måtte vi gi spesifikk beskjed om hver gang det ble tilbudt vaksiner i skoletiden. Hun fortalte meg også at det hadde skjedd en menneskelig glipp tidligere. En helsesøster hadde vaksinert et barn som ikke skulle vaksineres. Men det hadde bare skjedd én gang (what? som om det er formildende).
Før hver vaksinedag, ringte jeg helsesøster og ansvarliggjorde dem og forsikret meg om at de hadde fått med seg at ungene ikke skulle vaksineres. Det samme gjorde jeg med klasselærerne. Og ungene var selvsagt fullt klar over at de ikke skulle ha og at de måtte stritte i mot/løpe hvis noen kom med sprøyter. Én gang opplevde dem at de vaksinerte elevene fikk kjærlighet, mens mine ikke fikk fordi de hadde avstått.
————————
Jeg takker og klapper for alle unge foreldre som stiller kritiske spørsmål til både maten de anbefales å gi sine små, og injeksjonene i barnevaksprogrammet.
Mange forteller at erfaringer fra pandemien har bidratt til at de stiller spørsmål.
Her kan dere lese mer om vaksiner og hvilke bivirkninger de kan gi, kontroverser m.m. Anbefaler å gå inn på linkene jeg har anbefalt i saken. Jeg så senest i går en ny samtale, diskusjon, hvor forskere er ærlige på at de har forandret mening. Hadde de hatt små barn i dag, hadde de ikke gitt barna en eneste vaksine. Peter Mc.Coullough er en av dem.