Dette er en lang kommentar på to lengre artikler om autisme i DAG OG TID 1 og 8 desember, ført i pennen av Per Anders Todal.
Straks jeg leser overskriften, Autismebølja som ingen forstår, aner det meg hvilke tema reportasjen ikke kommer til å berøre. For vi er mange som forstår og ser en større del av bildet. Det er det offentlige helsevesenet som ikke forstår, som vegrer seg for å forstå, og som ikke har svar.
Autismebølgen er høy, bred og kraftig. Den velter innover landet, over helsevesen og skole. Eksperter, lærerne og spesialpedagoger oversvømmes. Slite foreldre, slitne ekteskap med knuste drømmer og stor sorg, oversvømmes av utfordringer.
På 70 tallet, da jeg var barn, var 2-4 av 10000 barn autister. Få av barna vandret hvileløst rundt i gangene, hang i gardinene, skrek og måtte ha to lærere eller voksne rundt seg, for å hindre at de skadet seg selv eller andre, stakk til skogs eller over veien. Dagens skole har behov for ekstra ressurser for å kunne håndtere den store autismebølgen.
På tross av en økning som er firedoblet på ti år, går ikke alarmen i blant forskere med mange års utdanning og erfaring, de som er blitt eksperter på å sette merkelapper på barna. De innser ikke at økningen er reel, men lener seg på bortforklaringen om oppmerksomhet og diagnostikk. Bortforklaringen har vært brukt i alle de 20 årene jeg har vært opptatt av autisme, det har vært halmstrået. DAG OG TID røper det finnes noen i det offentlige ute i felten som er overbevist om at økningen er reell, men fremdeles uforklarlig, som Anne Lise Høyland, overlege ved St. Olavs hospital, psykologspesialist Stine Ericson og hennes kollega Marianne Hesla ved OUS, Petra Aden, leder for Seksjon for nevrohabilitering av barn. Det e nå 18 måneders ventetid på utredning ved sesjon for nevrohabilitering ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Flere vurderer å slutte på grunn av arbeidspress. Forbedring av metoder for tidlig diagnostikk, og nye pedagogiske opplegg ser ikke ut til å hjelpe. Foreldre, de som venter på utgreing av barnet sitt, har ikke mulighet for å slutte.
Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562
Vi ignorerer 90% av genene i kroppen
I følge artikkelen er autismeforskerne samstemte i at genetikk er hovedforklaringen. Genetikken gjør oss disponert, men genene våre endrer seg ikke så dramatisk. Hvis vi har en firedoblingen så utfordrer det forklaringen på at autisme i hovedsak er genetisk. De fleste autister jeg kjenner historien til, forandret oppførsel og psyke en stund etter fødsel, ved ett og toårsalder. Vitnesbyrd foreldre deler i filmen Vaxxed II, the peoples truth, vitner også om at barna har utviklet autisme etter fødsel.
Størsteparten av genene i kroppen vår befinner seg i tarmen, i mikrobiomet. Kun 10 % av genene i kroppen vår er våre egne. Vi ignorerer 90% av genene våre, og det er dem vi kan forandre. Denne genetikken i tarmen har endret seg dramatisk de siste tiårene.
Mage- og tarmproblemer, gastrointestinal dysfunksjon, særlig magesmerter, forstoppelse og diaré, er de mest rapporterte fysiologiske symptomene på autismespekterforstyrrelse, rapportert hos 46-84 % av de med diagnosen. Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose i tarmen. De finner overflod av blant annet Clostridia, Desulfovibrio. Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med ASD, er enda ikke kartlagt. Det viser seg at om man restituerer og reparerer mikrobiomet, tarmfloraen, så blir svært mange av de med diagnosen autisme, bedre.
Miljøkrise i barnas indre økosystem
En skadet tarmflora, mikrobiomet, faktoren, eller kanskje riktigere å si symptomet, er ikke nevnt med ett ord i DAG OG TID. Vi er vitne til en miljøkrise i barnas indre økosystem, barnas indre jord. Det som skjer i tarmen, forblir ikke i tarmen. Tarm- hjerne aksen, vagusnerven gjør kommunikasjon mellom tarmen og hjerne mulig. Tarmen blir av mange forskere omtalt som kroppens andre hjerne. I følge professor emeritus Tore Midtvedt er det ingen tvil om at tarmfloraen påvirker utvikling av autisme.
Hva påvirker jordsmonnet vårt innvendig? I korte trekk kan vi konsentrere oss om disse faktorene:
– Fødsel: blir vi født vaginalt eller med keisersnitt?
– Brystmelk eller morsmelkerstatning? Erstatning gir dårlig næring til mikrobiomet og gir barnet en dårlig start.
– Medisiner som antibiotika, movokol m.m. som har ingredienser som polyetylenglykol som skader mikrobiomet
– Ultraprossesert mat, mat med tilsetningsstoffer
– Toksiner og miljøgifter fra omgivelsene, tungmetaller fra fisk, luft og vann, parasitter
– Sprøytemidler (ble patentert som antibiotika)
– Stråling (skjermtid)
– Vaksiner (70-80% av immunforsvaret sitter i tarmveggen)
– Prevensjonsmidler som P-piller og andre hormoner
Vi har nå flere generasjoner som er vokst opp med ultraprossesert, død mat. Flere generasjoner som har med årene er blitt injisert med flere vaksinesdoser, og vi har fått flere generasjoner med mødre som har gått på hormoner, p-piller.
Nye faktorer bør belyses
Når økningen er størst blant gutter under 5 år, så bør man stille seg spørsmålet om det kan være nye faktorer som kan ha påvirket utviklingen de siste 5 årene.
Skjermbruk: I artiklene i DAG OG TID nevnes skjermtid og stråling. De skriver at dette ikke er forsket på, men det er direkte feil. Mye forskning er gjort, og den finnes blant annet på nettsidene til Folkets Strålevern og i bøkene til Einar Flydal m.m. Stråling påvirker vårt innvendige økosystem, og det på flere måter. Blant annet har vi alle parasitter i tarmen som øker i antall når de utsettes for stråling, føler seg truet og formerer seg for å overleve, noe som får konsekvenser for miljøet i tarmen og helsa vår. Dette forklarer Dr. Natasja Cambell Mc. Bride, en forsker jeg har fulgt i mange år. Hennes sønn var autist, men med hjelp av kostholdsdiett er han frisk i dag.
Jeg husker jeg i en 50 årsdag for 10 år siden reagerte på at barnebarnet satt og fikk ”leke” med nettbrettet en stor del av festen. Har ikke dette vært en realitet i mer enn 5 år?
Tidligere ble mødrene klandret for ikke å ha gitt barnet nok nærhet, klemt nok, gitt barnet kroppskontakt. Spillefilmen om Temple Grandi, viser hvordan mor ble anklaget av lege. Skylden om økt skjermtid kan i denne sammenhengen også oppleves å legges på foreldrene.
Vaksiner: Sitat av tekst i artikkelen som ikke var verdt mer enn å settes i en parantes: Ein biverknad dette var dei seigliva påstandana om at autisme kom som følgje av vaksinar. Den hypotesen er forkasta av forskning, men lever på internett”. Igjen en bekreftelse på hvor seigliva myten er om at denne hypotesen er forkastet.
– For det første er dette ingen påstand. Dette er en høyst reel hypotese som har sin berettigelse og som «lever» blant mange eksperter, ikke kun på internett.
– For det andre er det gjort mye forskning som nettopp tyder på at hypotesen langt på vei er riktig.
Det finnes mange forskere og mye forskning som viser at vaksiner gir bivirkninger, blant annet av Christine Stabell Benn og Peter Aaby. At det er særlig økning av autisme blant de yngste, bør få forskerne til å lete etter hva de har gjort annerledes de siste årene. De har blant annet puttet enda flere virus i det vi tidligere kalte trippelvaksinen – kan det være for mye for en liten kropp?
Tre vaksinedoser for Hepatitt B bla lagt til barnevaksinasjonsprogrammet i 2017, det vil si ytterligere en vaksinedose på 3 måneder, 5 måneder og 12 måneder kontrollen, en vaksine som tidligere kun er gitt til risikogrupper. I 2006 kom Prevnar 7 som ble byttet ut med Prevnar 13 i 2011, pneumokokkvaksine. I 2014 ble rotavirusvaksinen lagt til programmet og gitt ved 6 ukers kontrollen. Siden 2006 har små barn fått 6 nye doser i sitt første leveår. Kan dette være en faktor? Barna i USA er de som får flest vaksiner i hele verden, 1 av 36 barn utvikler autisme. Andelen av barn som får diagnosen øker sterkest i høyinntaksland.
De som blir mødre i dag, har sikkert også fått i seg HPV-vaksinen som kom i 2009. Alle disse vaksinedosene inneholder aluminium. Er gravide mødre blitt tilbudt flere vaksiner under svangerskapet, influensavaksiner og koronavaksiner? Tungmetaller som aluminium fra mor, går over i fosteret. Om mors mikrobiom forstyrres av vaksinene, vil også det påvirke fosteret som arver dette mikrobiomet.
Etter erfaringene vi nå høster av skadelige bivirkninger av koronavaksinene, som blant annet viser tap av viktige bifidobakterier i tarmen, har flere leger og forskere begynt å undersøke nærmere vaksiner generelt. Tap av bifidobakterier får følger for kroppens evne til å utnytte tryptofan for å produsere T-celler (immunceller), for å danne signalstoffet serotonin (også kaldt lykkehormonet) som igjen kroppen trenger for å produsere sovehormonet melatonin. Det er kjent at mange autister og barn med ADHD mangler melatonin i kroppen og går på syntetisk tilskudd.
Flere forskere sier rett ut at de har sovet i timen – What have we done, er et spørsmål mikrobiolog Jonathan Jay Couey, har stilt seg selv mange ganger under livesendingene han har på Twitchtv. Jonathan Jay Couey har et nært forhold til Norge, etter å ha jobbet 4 år med Moser-paret på NTNU.
Jeg har mange bøker om temaet vaksiner og sykdommer, som autisme, som henviser til forskning. Den siste jeg fikk nå heter Turtles all the way down med henvisning til over 1000 kilder som kan lastes ned med QR kode. Boken Vax-Unvax utgitt av Childrens Health Defence, skrevet av blant annet presidentkandidat Robert F.Kennedy JR og forsker Brian Hooker, presenterer statistikker som sammenigner generell helse hos vaksinerte med generell helse hos uvaksinerte. De uvaksinerte kommer best ut – blant dem finnes ingen med diagnosen autisme. Hvorfor er ikke norske forskere nysgjerrige på forskningen som presenteres i denne boken? Hvorfor er ikke studiene tema i offentlige medier? Det handler jo om autismebølge som kommer veltende over oss? Bør vi ikke snu alle steiner?
– Åh for en perfekt og velskapt baby, sier vi når barnet er født. Men det første vi gjør, er å fikse på barnet. Skaperverket har i utgangspunktet gjort en dårlig jobb.
Barnet blir injisert, vaksinert i tur og orden, følger barnevaksinasjonprogrammet.
Barnet utvikler ørebetennelser (Otis Media) og andre infeksjoner.
Barnet får antibiotika og smertestillende.
Barnet utvikler enda flere infeksjoner.
Barnet får sterkere og sterkere antibiotika og smertestillende.
Barnet utvikler allergier og eksem.
Barnet får enda flere injeksjoner, vaksiner.
Barnet utvikler astma, eksem og ADHD/autisme.
Legen skriver ut steroider og Ritalin.
Mor takker legen for å hjelpe barnet hennes.
Barn er blitt skadet, og kun få har hittil fått erstatning. All tvil kommer vaksinen til gode. Og de lærde er dyktige til å så tvil.
Kosthold har betydning
For rundt 8-10 år siden fortalte en sykepleier meg at jeg var blitt nevnt på et seminar om ADHD og autisme i Haugesund, for distriktets helsepersonell, at de ikke måtte høre på Margit Vea. For i følge foredragsholderen, arrangøren, hadde kosthold ingen betydning for ADHD og autisme.
I følge artikkelen i DAG OG TID så hjelper det ikke å gå til alternative teorier som hypotesen til nevrokjemikeren Karl Ludvig reichelt (1933-2016) – han som fikk kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Erfaringen er at flere er blir kvitt eller fått redusert symptomer med å unngå proteiner fra melk eller gluten og korn. Har de forsket videre på hans teorier? Er det interessant? Nei, det offentlige forskningsmiljøet er ikke interessert i det – for de legene som bruker diett og hjelper mange barn med autisme, motarbeides, flere har opplevd å miste lisensen.
Som allerede nevnt, er det viktig å studere hva som er årsaken til dysbioser i tarmen. Det er kjent at flere tilsetningsstoffer i mat forstyrrer tarmfloraen. Flere næringsdrikker som tilbys blant annet barn med mage- og tarmproblemer, inneholder maltodekstrin som trigger betennelser i tarmveggen. Vi vet også at konserveringsmidler, søtstoffer og emulgatorer belaster tarmen. Når mikrobene ikke vil ha brødet på benken, da er det ikke mat for mikrobene i tarmfloraen vår heller. Norske barn spiser for lite grønnsaker og frukt, mikroorganismene i tarmen sultefôres, tarmen utarmes.
Mat er medisin, mat hjelper, diett hjelper. Jeg har vært opptatt av temaet autisme og ADHD i 20 år, gitt kostholdsveiledning til foreldre med autistiske barn som har tatt kontakt, fulgt dem opp over tid. Mange barn har opplevd fantastiske resultater, men få våger å stå frem offentlig da de er redd for å få problemer med den pedagogiske-psykologiske tjeneste (PPT) i kommunen. Men det har vært tilfeller hvor PPT erkjenner at kostholdet har hatt innvirkning på det autistiske barnet, og barnehage som var overbevist om at kostholdet bidro til fremgang. Mange kjenner til historien om Tim som var autist men ble frisk. Mor Gro Raugland har skrevet bok om sønnen. Et kosthold som restaurerer og beriker tarmfloraen bør i større grad brukes i behandling av autister.
MOBA – Mor- og Barns undersøkelsen
Mor og Barn (MoBA) undersøkelsen nevnes i saken. Studerer man spørreskjemaet, så ser man at flere spørsmål mangler. Spørsmål under svangerskapet handler om prevensjon, plager under graviditet, sykdom som allergier m.m. Kan vi se en sammenheng? Er det økt forekomst av autisme hos barn blant mødre som har autoimmun sykdom, mage- og tarmproblemer for eksempel?
Det er mange spørsmål rundt tilskudd av vitaminer og mineraler. De spør om tenner, tannbehandling, bedøvelse, tatovering og vekt, og de stiller også spørsmål om mobilbruk, data, radiosender, muggsopp, barnesykdommer, drikkevann, røyking, narkotiske stoffer og alkohol. Det er spørsmål om medisinbruk, men ikke et eneste om vaksiner, verken om mor har tatt koronavaksinen eller influensavaksinen. Det er påfallende.
Barn av foreldre med innvandrerbarndom
Ekspertene er dyktige til å være oppmerksomme og gjenkjenne tegn på autisme blant foreldre med innvandrerbakgrunn. De er overrepresentert. I den sammenhengen er DAG OG TID litt inne på det, at autismebølgen kan tyde på at noe i livsmiljøet vårt har endret seg de siste ti-tjue årene. Er innvandrerforeldre mer løsslupne med data og mobil? Eller kan det være tarmfloraen deres ikke er tilpasset vårt vestlige kosthold med høyt inntak av ultraprossesert melk og kornvarer?
Professor emeritus Tore Midtvedt, som har forsket på tarmflora i 60 år ved Karolinska instituttet i Sverige, har forklart meg at innvandrerbarn som har en annen tarmflora enn norske barn, kan være mer utsatt for bivirkninger fra vaksiner. Midtvedt kjenner godt til forholdene i Japan, hvor de har praktisert et annet barnevaksineringsprogram enn vi gjør i Norge. Midtvedt var sakkyndig for en pasient med MS som i Høyesterett fikk tilkjent erstatning for å ha utviklet sykdommen etter MMR-vaksinen. Midtvedts vitnemål var nok avgjørende for utfallet av dommen.
Offersamfunnet utvides. Flere av de autistiske barna vil neppe klare seg selv, og vil kreve store ressurser i hjemmet. Foreldrene vil ikke ha kapasitet til å få så mange barn, og barna selv vil sannsynligvis ikke få barn selv.
Det var kun et lite utvalg av eksperter innen autisme som ble kontaktet av DAG OG TID i denne saken. Ingen av de ekspertene jeg kjenner, som har jobbet med autister i flere tiår, ble intervjuet. Ei heller foreldre ble intervjuet. Hva ser og opplever foreldrene? Forstår de?
Etter å ha lest om autisme i DAG OG TID forstår man hvorfor den offentlige ”vitenskapen” er i villrede. Det kommer den nok til å være en stund til. Imens blir nok disse barna skyvet lengre under teppe. Autisme er ikke sexy, og sikkert årsaken til at statsråd Ingvild Kjerkol eller statssekretæren ikke stilte til intervju med avisen.