Kunne forskningen og tankene til en mann som levde for 150 år siden bidratt til at vi i dag hadde hatt bedre forståelse og mer kunnskap om vårt indre økosystem? Hadde forskere løsningen på dagens helsekrise allerede den gang for 150 år siden? [1]
Tilstedeværelse av bakterier er et tegn på sykdom og ikke årsak til sykdom. Det var hovedbudskapet til universitetsprofessor Antoine Béchamp (1816-1908), som praktiserte og hadde eksamen i både i kjemi, biologi, fysikk, farmasi og medisin. Cellenes tilstand, miljøet, som påvirkes av det du spiser, puster, drikker eller bader i, stress, psykiske og sosiale utfordringer, avgjør om kroppen blir syk. Dermed er det feil å fokusere ensidig på mikroorganismene som årsak til infeksjonssykdommer.
Béchamps var opptatt av biologiens rolle i forbindelse med gjæring. Han oppdaget noen bittesmå partikler i cellene, som han omtalte som primære anatomiske elementer i alle levende vesen. Han gav dem navnet mikrozymas. De er tilstede i vev og blod hos alle levende organismer og er mindre enn bakterier. Mikroorganismene blir først sykdomsfremkallende, patogene, når miljøfaktorer forverrer vertens miljø. De angriper ikke friskt vev, og er harmløse så lenge miljøet, kroppen er frisk.
I sine undersøkelser så Béchamp at mikrozymas kunne produsere gjæring.[2] Han omtalte kroppen som et miniøkosystem, og hvis økosystemet svekkes grunnet dårlig ernæring, toksisitet eller andre faktorer, endrer det funksjonen til de mikrobene som er naturlig til stede i kroppen slik at de kan rydde søppel, døde celler og toksiner. Microzymas forandres til en bakterie eller virus som straks begynner å jobbe for at kroppens skal kvitte seg med dette skadelige materialet, sykt og skadet vev. Når bakteriene eller virusene har fullført oppgaven med å konsumere det skadelige materialet, så reverseres de til microzymas. De har evne til å bygge opp og bryte ned alle organismer og er nødvendig for livets eksistens. Normal luft inneholder aldri sykelige mircrozymar, eller det de kaller sykdomsfremkallende bakterier.
I følge Béchamp, er det ikke bakterier som angriper kroppen utenfra som er årsak til sykdom, slik teorien til Louis Pasteur forklarer sykdom, og som satte føringer for konvensjonell medisin. Verken serum eller vaksiner kan derfor forhindre eller kurere sykdom . Han forsto langt på vei, at det vi i dag kaller dysbiose, er en ubalanse eller feiltilpasning av mikrobiomet. Han var den første som blant annet fremmet teorien om at bakterier kunne forårsake kreft.
Teorien som ble hjørnestein i moderne medisin
Béchamp gjorde sine undersøkelser lenge før konvensjonell medisin, kjemoterapi, stråling og vaksiner ble foretrukket behandling. Fremfor å ta Béchamps forskning på alvor, valgte datidens medisinske miljø å overse Béchamps forskning. Teoriene til kjemikeren og biologen Louis Pasteur (1822-1895), Germ Theory of Disease [3], at mikroorganismer utenfra trenger inn i kroppen og forårsaker sykdom, ble grunnlagt for det farmasøytiske og medisinske imperium. Det skulle bli fundamentet i mikrobiologiens forskning, hjørnesteinen i moderne medisin.
Pasteur var ærgjerrig og hadde sterke politiske forbindelser. Hans teorier var i tråd med datidens vitenskap og politikk og en kjærkommen gave til legemiddelindustrien. De fleste store farmasøytiske selskapene så dagens lys allerede i Pasteurs tid. Målet var å utvikle og selge syntetiske medikamenter som de mente selektivt kunne drepe eller immobilisere parasitter, bakterier, det de omtalte som sykdomsfremkallende mikrober. [4] Dette la grunnlag for en urokkelig tro på at det finnes en mikrobe for hver sykdom, samt motstand og lite gjennomslag for andre teorier om hva som kan være årsak til sykdom. [5]
Pasteur, forskeren som ignorerte påvirkningen miljøfaktorer har på sykdom, er omtalt som immunolgiens far. Flere har i ettertid anklaget Louis Pasteur for å plagiere Béchamp, at historien om Pasteur er et av de mørkeste kapitlene, ikke bare i vitenskap og medisinsk historie, men også i hele menneskehetens historie. Et intervju Dr. Montague R. Leverson,[6] gjorde med Béchamp, vekket interessen for arbeidet hans. 25 mai 1911 holdt Leverson et foredrag i USA om det han omtalte som jukset til Pasteur, Pasteur the Plagiarist. Boken skrevet av Ethel Douglas Hume, 1923 Béchamp or Pasteur?: A Lost Chapter in the History of Biology, var basert på manuskripter fra Leverson. [7] Når Pasteur overførte bakterier fra et dyr til et annet, overførte han ikke kun bakterien, men også blod. Å injisere toksisk blod fra et dyr til et annet, vil garantere at det andre dyret også blir sykt. Pasteur klarte ikke å finne mikrober i alle tilfeller av sykdommer, og de sykdomsfremkallende bakteriene ble også funnet i kroppen til friske mennesker. Douglas mente skolemedisinen fortrengte innsiktene til Béchamp, samt støttet en oppskrytt og falsk versjon av Pasteur. Hadde det ikke vært for det enorme salget av vaksiner, ville Pasteurs teori om mikrobers årsak til sykdom, i følge henne, blitt avvist.
De som fremmer Béchampts teorier blir i mange sammenhenger anklaget for å være antivaksere og disipler av alternativ medisin, de som tror mat er medisin. [8] Louis Pasteur oppfant pasteurisering og vaksiner mot rabies og miltbrann. I dag vet vi pastaurisering ødelegger gode bakterier, næringsstoffer og viktige enzymer i maten, som i for eksempel melk, og på den måten gjør det vanskelig for tarmfloraen med å fordøye melken. Pastaurisert melk kan i så måte være årsak til mange helseproblemer. Var det i så fall lurt å kun lytte til Pasteur? Selv moderne medisin vedkjenner seg at bakterier og virus endrer form, blir mer motstandsdyktige og utvikler resistens mot antibiotika.
På dødsleiet innrømmet Pasteur at Béchand hadde rett: miljøet er alt, mikrobene er ingenting. The Terrain is everything, the Germ is nothing. Den medisinske verden har oversett Pasteurs uttalelser på dødsleiet, omtalt det som galskap fra en døende mann. Etter hans barnebarn døde i 1975, ble Pasteurs forskningsnotater offentliggjort. Historiker Gerald Geison omtalte disse i boken The Private Science of Louis Pasteur, [9] En anmelder av boken mente bokens innhold viser vi trenger en revurdering av heltene innen medisin, at det må tas mer hensyn til kompleksiteten i vitenskapen, fremfor bare å holde oss til trøstende og heroiske myter. [10] Svært få leger, helsepersonell og vanlige folk i dag, kjenner til historien og debatten rundt Béchamp og Pasteur på 18-19 hundre tallet.
Mikrober er gjenbrukere
En annen forsker, Rudolph Virchow [11] uttalte følgende: Hvis jeg kunne leve livet på nytt, ville jeg viet det til å bevise at bakterier søker sitt naturlige habitat, sykt vev, i stedet for å være årsaken til det syke vevet.
Bakterier er ikke som rovdyr som skader friske dyr, friskt vev. Rotter ser vi der søppel flyter, men det er ikke rottene som er ansvarlige for søppelets opprinnelse. Når vi slakter en kylling, dør kyllingen. Når kyllingen er død, må vi være påpasselig for at ikke bakterier og sopp begynner nedbrytningen. Og hvis vi lar kjøttet, kyllingen bare ligge og råtne, kan vi si at det var bakteriene som tok livet av kyllingen?
Forsking på tuberkulose, viser at en lang rekke faktorer øker vertens mottakelighet for sykdommen, samt død. Det kan være immunsystemet som ikke fungerer grunnet stress, dårlige leveår, sosioøkonomiske faktorer, mangel på næringsstoffer, underernæring, alkohol- rusmisbruk, komorbiditeter (samsykelighet) av kroniske sykdommer som diabetes, røyking og luftveisinfeksjoner. Et annet eksempel er en studie som ble gjort på midten av 1980-tallet på franske barn som opplevde komplikasjoner av vannkopper (Frankrike vaksinerer ikke mot vannkopper). De tre barna som døde, var innen en undergruppe av ni barn som lenge hadde tatt steroidmedisiner.
Resten ble friske, og forskerne konkluderte at de døde grunnet svekket miljø.[12]
Når du ikke klarer å kvitte deg med toksiner og søppel, så aktiverer kroppen virus og bakterier til å rydde opp. Dr. Leverson påpekte nettopp dette, at naturen fjerner søppel og avfall med hjelp av bakterier og virus. Vi mennesker utviklet oss i symbiose med virus og bakterier, ikke isolert fra dem for så plutselig stå i fare for å bli invadert av dem. Det er sykdommen som gir informasjon til virus og bakterier om hva som er galt. Om man mener at mikroorganismer utenfra spiller en viktig rolle i infeksjoner, så er det alltid en underliggende årsak til at kroppen er mottakelig for mikroorganismer. Skadelige mikroorganismer kan sjelden overleve, formere seg og drepe en frisk organisme som har et velfungerende immunforsvar. Risikoen for at mikrobene får fotfeste i kroppen og blir truende, skjer om kroppen på ulike måter er svekket på grunn av dårlig ernæring og eksponering for giftstoffer. [13]
Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562
Kunnskap om mikrobiomet viser ny vei
Hva er årsaken til at legevitenskapen ikke har vist interesse for de biologiske prosessene i kroppen vår tidligere, for mikrobiomet? Hvis Pasteurs teori, om at mikrober er årsak til sykdom, ikke holder mål, da er alt som er basert på denne teorien bygget på feil teorier. Men teorien har formet tenkningen vår rundt sykdom, på behandling av sykdom, samt synet på mennesker som mer et objekt (hjelpeløs pasient), enn subjekt (som aktivt tar ansvar). Retningen i kjølvannet av Pasteur, har bidratt til fremmedgjøring. Økt bruk av medikamenter undergraver ikke bare individets frihet og autonomi, men påvirker også samfunnets helse på en negativ måte.
Ikke alle er klar over at det er uenighet knyttet til om mikroorganismer er årsak til infeksjoner, og det skal mye til for at legemiddelindustrien, tilhengere av konvensjonell medisin vil innrømme dette. Kanskje er det derfor det er en viss motvilje mot å anerkjenne hvor stor betydning mikrobiomet har for helsa vår? Viser innsikten vi nå har om mikrobiomet at mikrobeteorien ikke holder mål, at miljøet har størst betydning for helsa? Er det derfor vi sliter med å utvikle en vaksine som virker?
Hadde vi tatt forskningen til Béchamp, forskeren som hadde en bred faglig bakgrunn og evne til å se helhet og forstå årsakssammenhenger, seriøst, hadde verden sett annerledes ut i dag. Vi hadde sannsynligvis vært mer opptatt av forebygging og helsefremming, fremfor løsninger som tjener industrien og grådige investorer.[14] Mennesket ville tatt mer ansvar for egen helse, vært subjekt i eget liv.
Kroniske sykdommer har økt dramatisk i verden, og mange mener paradigmet i kjølvannet av Pasteur har feilet. [15] Konvensjonell medisin kan skade mikrobiomet, miljøet.[16] Det viktigste bidraget til bedre helse de siste 200 år, har vært bedre ernæring. Nær 90 % av den totale nedgang i dødelighet blant barn mellom 1860 og 1965 grunnet kikhoste, difteri, meslinger, fant sted før introduksjonen av antibiotika og vaksiner. [17] Alt fokuset rundt bakterier, virus og protozoer har bidratt til at vi har oversett at det er riktig mat og god ernæring som er det viktigste for helsa. Med de siste års påståtte pandemier i minne, er det på tide å børste støvet av teoriene og forskningen til Béchamp og Pasteur, åpne opp for en ny diskusjon om hva som er årsak til sykdom. Og kanskje hadde Béchamp mer rett enn mange liker å innrømme: Den grunnleggende årsak til sykdom er i oss, alltid i oss.
Fakta:
Pleomorfisme er et konsept som ble oppdaget på tidlig 80-tallet. Det viser at mikrober, bakterier og virus kommer fra innsiden av kroppen, fra små prikker som kan i blodet i et mikroskop. [18] Noen mikroorganismer har evne til å endre form for å tilpasse seg miljøet.
Hvordan infeksjonssykdommer oppstår
Mikrobeteori Cellulær teori
| Pasteur: Bakterier og virus er årsak til sykdom, årsak kommer utenfra og inn i kroppen | Béchamp: Cellenes indre miljø danner grobunn for sykdom, årsak kommer innenfra |
| Sykdom oppstår grunnet mikrober utenfor kroppen som kommer inn i kroppen.
|
Mikroorganismer i kroppens celler blir sykdomsfremkallende
|
| Mikroorganismer er noe vi må beskytte oss mot.
|
De intracellulære mikroorganismene bygger vev og inngår i kroppens metabolske prosesser.
|
| Mikroorganismenes utseende og funksjon er konstant.
|
Mikroorganismenes utseende og funksjon varierer og blir sykdomsframkallende kun om verten er svekket eller skadd mekanisk, biokjemisk eller følelsesmessig.
|
| Hver en sykdom er assosiert med en spesifikk mikroorganisme.
|
Hver sykdom er assosiert med spesielle faktorer og betingelser.
|
| Mikroorganismer er primær årsak til infeksjonssykdommer. |
Mikroorganismene blir patogene når vertens helse forverres. Derfor er tilstanden til verten den primære årsak.
|
| Sykdom kan ramme alle når som helst.
|
Sykdom utvikler seg under dårlig helsetilstand.
|
| For å forebygge sykdom må vi bygge forsvar og gå til krig mot mikroorganismene. | For å forebygge sykdom må vi bygge helse. |
[1]Ethel D. Hume. 2011: Bechamp or Pasteur?: A Lost Champter in the istory of Biology
https://www.cruxofhealth.com/wp-content/uploads/2020/05/Bechamp-or-Pasteur.pdf
[2] Bioregulatory Medicine Institute: History- Antoine Béchamp
https://www.brmi.online/antoine-bechamp
[3] Science, Medicine, and Animals: A Theory of Germs
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK24649/
[4] Chemical & Engineering News: Emergence of Pharmaceutical Science and Industri: 1870-1930
https://pubsapp.acs.org/cen/coverstory/83/8325/8325emergence.html
[5] Nancy Appleton: Why Louis Pasteur´s Germ Theory Is A Curse
https://whale.to/w/appleton1.html
[6] Montague R. Leverson. International Foundation for nutrition and health. 1911: Antoine Béchamp, MD, PhD
https://ifnh.org/dr-antoine-bechamp/
[7] Ethel D. Hume. 2011: Bechamp or Pasteur?: A Lost Champter in the istory of Biology
https://www.amazon.com/Bechamp-Pasteur-Chapter-History-Biology/dp/1467900125
[8] Jason Pontin, Wired, 2018: The 19th-Century Crank Who Tried to Tell Us About the Microbiome
https://www.wired.com/story/the-19th-century-crank-who-tried-to-tell-us-about-the-microbiome/
[9] Gerald L. Geison. 1995: The Private Science of Louis Pasteur
https://press.princeton.edu/books/hardcover/9780691633978/the-private-science-of-louis-pasteur
[10] Princeton University. 2001: History Professor Gerald L. Geison dies
https://www.princeton.edu/news/2001/07/03/history-professor-gerald-l-geison-dies
[11] E. Ashworth Underwood, Britannica: Rudolf Virchow, German scientist
https://www.britannica.com/biography/Rudolf-Virchow
[12] P Francois et al. 1985: Complications of varicella as a function of the terrain. Apropos of 103 cases
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/4080497/
[13] Iver Mysterud og Dag Viljen Pleszynski. 2016: Trenger vi farmasøytisk industri?
https://vof.no/trenger-farmasoytisk-industri
[14] Peter Gotzsche. 2017: Deadly Medicines and Organised Crime
[15] Merinda Teller. 2019: Germ Theory Versus Terrain: The Wrong Side Won the Day
[16] Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski. 2016: Trenger vi farmasøytisk industri?
https://vof.no/trenger-farmasoytisk-industri
[17] Suzanne Humphries MD, roman Bystrianyk. 2013:Dissolving Illusions: Disease, Vaccines, and The Forgotten History
https://dissolvingillusions.com/
[18] Kim Ulvberget. 2018: Hva er Pleomorfism? Pelomorfisme i vårt eget blod