Det beste vi kan gi hverandre og barna våre til jul, er engasjement for en bærekraftig framtid hvor:
– barn og barnebarn skal kunne fiske frisk fisk i rene fjorder og rent vann
Morgenbladet og Harvest har denne høsten skrevet flere reportasjer om graverende forhold innen oppdrettsnæringen, og hvilke konsekvenser det får for miljø og helse. Vi er mange som etter hvert er svært bekymret for skadevirkningene dette har på sikt. Mye er ikke forsket på, som for eksempel om mikroplasten oppdrettskonsernene slipper rett ut i havet (flere hundre tonn) binder seg til kobberpartiklene, lusemidlene og andre gifter, og synker til bunns og spises av fisken vi får på tallerken.
Morten A. Strøknes skrev et åpent brev til fiskeriministeren Per Sandberg, Fisk råtner med hodet ned, og ministeren svarte med et overfladisk julekort. Når ministeren foretrekker julekort som medium, vil vi også å sende en julehilsen til ham. Du kan gjøre det samme ved å laste ned bilde og sende julekortet til følgende e-postadresse: postmottak@nfd.dep.no, adressert til Per Sandberg.
Norske forskere mener vi får i oss for mye giftstoffer gjennom fet fisk, og anbefaler strengere råd for hvor mye fet fisk gravide og småbarn får i seg. Mange av giftene er nervegifter, de påvirker immunsystemet og kan være kreftfremkallende, bidra til overvekt da miljøgiftene påvirker hormonene. Norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene har et lavere inntak enn anbefalte grenser. Noe er alvorlig galt når vi ikke lenger kan spise fisken vi fisker opp fra havet! Vi kan engasjere oss for at barn og barnebarn skal kunne fiske fisk i friske fjorder og rent vann, fisk de trygt kan spise uten å bli syke.
– barn og barnebarn skal få tilgang på kjøtt fra dyr som har hatt det godt
Vi har hatt en forakt for jordens biologiske forutsetninger. Hva vet vi om miljøets betydning for dyrene? Om de får svømme fritt og uhemmet i sjøen eller i ring, om de er ute eller inne? NRK viste før jul en rystende reportasje om hvilke forhold noen av landets griser vokser opp under. Vi så griser som var sultet til døde, skadde griser som drar seg fremover på forbeina på et skittent fjøsgulv, halvdøde griser som blir tråkket på, redde forskrekka og sultne griser som klumper seg sammen i skrekk. Disse grisene har aldri vært ute i frisk luft, aldri fått løpt over en grønnkledd eng eller lyngkledd hei. Klarer vi å nyte juleribba med disse bildene på netthinna?
Jeg vet mamma har bestilt juleribba hos den lokale slakteren, men kan vi være trygge for at grisen har hatt det godt? Det finnes noen svinheldige griser som har levd det livet de var tenkt å leve, som har spist den maten de var tenkt å spise. Fjellgrisene i Valdresheiene er eksempel på griser som har et godt liv, slik de var ment til å ha det. Vi kan engasjere oss for at de bøndene som produserer svinekjøtt med en driftsform som er best mulig for dyrene, naturen og matkvaliteten, får mulighet til å gjøre det. Vi må kanskje betale litt mer for kjøttet slik at bonden får betalt for det fysisk harde arbeidet. Vi må kanskje spise litt mindre skinke, men vi får likevel mye for pengene. Det er mer næring i dette kjøttet, og det smaker mye bedre.
– tilgangen på lokal mat øker
Vi har mye lammekjøtt i Norge, og det er noe av det beste kjøttet vi kan få tak i. Norske lam har ofte gode beiteforhold, de pleier kulturlandskapet og utnytter utmarksressursene på en fabelaktig måte. Gammalnorsk spælsau er en rase som foretrekker løv, kvist og bark. Kjøttet er velsmakende og mørt med lite fett. Vi kan engasjere oss mot utarming av landbruket hvor særlig små gårder blir lagt ned med det resultatet at landskaper vokser igjen. Vi kan etterspørre lammekjøtt i butikkene, lammelever, hjerte og bein, samt be dem få inn høner og geit. Vi kan engasjere oss ved å spise hele dyret og kaste mindre næringsrik mat.
– hvor vi verner om universet under føttene våre
Moderne industrielt landbruk er krig mot molda og alt som bor i den. Det er en krig mot maten og helsa vår. Matindustrien designer maten i en forakt for det det biologiske, en forakt som kan forstyrre og ødelegge det som er grunnlaget for vår eksistens. Det er uhyre få som ødelegger for mange. Tilgi dem ikke, sier professor Dag Jørund Lønning, som i år kom ut med boken Jordboka, for de vet svært godt hva de gjør! Jeg har lest boken (anbefales som julepressang), og hadde også dialog med Dag Jørund Lønning under to arrangement denne høsten.
«Det aller meste me har gjort, tenkt og trudd om å dyrka jorda og om kva mold er og gjer, har vore feil og øydeleggjande. Det aller meste må forandrast. Mennesket veit eigentleg uhyre lite.» (Fra Jordboka)
I møte med Lønning ble jeg klar over det fantastiske universet av liv som er under føttene våre. Dette universet er ukjent for mange, og vi har vanskelig for å forstå hvor storslagent det er. Dette universet er den viktigste forutsetning for alt liv, i den ligger løsningene på klimautfordringene våre. En frisk planet er avhengig av frisk mold, og en frisk kropp er avhengig av frisk mold, frisk jord. Vi må slutte å forgifte jorden med sprøytemidler og dope den med kunstgjødsel. Vi kan oppfordre til engasjement for at maten dyrkes i frisk, levende og næringsrik jord. På den måten kan vi verne om det levende universet under føttene våre, verne om vår egen og barnas fremtid.
– hvor vi alle kan være med å skape et nytt paradis
Det ligger mye arbeid bak julematen, svineribba, surkålen, grønnsakene, pinnekjøttet, lammerullen, eplejuicen og den gode vinen. Den gode maten er ikke butikkens fortjeneste, eller dagligvaremarkedets tre store aktører. Det er jorden, havet og gartneren og gjeterens fortjeneste.
Engasjementet vårt vil smitte over på barna våre og gi dem mer kunnskap (makt), bedre helse og ikke minst en renere og bærekraftig økosystem, en god jord og lysere fremtid.
Vi kan alle bli med og skape et nytt paradis. GOD JUL, GODT NYTTÅR OG GOD FREMTID!
«Meld deg på nyhetsbrevet»