Den største trussel mot folkehelsen er ikke å stille kritiske spørsmål om vaksinesikkerhet, men manglende evne til å anerkjenne de potensielt skadelige effektene av vaksinasjon.
Det er ikke enkelt å ha en åpen og saklig debatt med helsepolitisk talsmann for Høyre, Sveinung Stensland, som benytter seg av en ganske ekstrem retorikk. Han karrikerer såkalte “vaksinemotstanderne” og påstår at ved å lytte til mine argumenter, vil man bli vitne til stor barnedødelighet. Stensland forsøker også å bortforklare den sjikanerende kommentaren han skrev om meg i sosiale medier, som var koblet opp mot min artikkel i Aftenbladet.
Jeg vil anbefale Stensland å legge bort krigsretorikken og i stedet få øynene opp for hvilken betydning mikrobene har for helsen vår. Tankegangen om at man skal krige mot mikrobene er avleggs og fører folkehelsen inn i en blindgate. Det har vi smertelig fått erfare gjennom ukritisk bruk av antibiotika. Forskere er nå bekymret for at over-vaksinering kan føre til lignende utfordringer. Når forekomsten av enkelte mikrober holdes nede ved vaksinasjon, kan det føre til fremvekst av genotyper som vaksinene ikke virker mot. Vi har mange ganger trodd vi har vunnet over naturen, men har måttet innse at det å leve i sameksistens med den og dens mikrober er det beste for oss mennesker.
Vaksiner gir ikke den samme robuste immunitet som gjennomgått sykdom, som gir oss livsvarig immunitet for mange av sykdommene. Derimot viser det seg at vaksinering krever oppfriskningsvaksiner for at vi skal beholde immuniteten. Mødre som har gjennomgått sykdom er i stand til å overføre bedre immunitet til sine barn fra graviditet og under amming enn vaksinerte mødre. Slik sett bidrar vaksineprogrammene til å gjøre de aller minste mer utsatt for sykdom.
I dag ser vi stadig at de som er vaksinert blir syke av sykdommene de skulle være beskyttet mot. Kikhostevaksinen hindrer ikke spredning, fører kun til en mildere form (asymptomatisk utgave) av sykdommen, hvis den overhodet virker. Ved meslingutbrudd er opp mot 20% av de som blir syke allerede vaksinerte, noen med to doser. Det har forekommet større utbrudd av meslinger i en befolkning med opp mot 100% vaksinasjonsdekning, samt store utbrudd av kusma på universiteter blant fullvaksinerte unge mennesker. Det er utallige eksempler på at den orale poliovaksinen er årsak til smittespredning, med store utbrudd i India og Pakistan hvor mange barn som er blitt skadet for livet.
Jeg har også tidligere nevnt en studie av forskeren Aaby et al. som viste at de barna i fattige områder i Afrika som ble vaksinert, hadde mye større sjanse for å pådra seg infeksjoner og dø av andre smittsomme sykdommer, enn de som forble uvaksinerte. Dødeligheten økte betydelig ved vaksinering. Vil man kunne redde flere barn om man ikke hadde et så ensidig fokus på vaksiner?
Jeg er overrasket over helsepolitikeren Stenslands mangel på basal kunnskap om infeksjonssykdommer og dødelighet. Ikke at jeg er ekspert, men jeg vet såpass at det var bedre levekår som sanitære forhold, rent drikkevann, ernæring og mindre trangboddhet som fikk dødelighet av infeksjonssykdom til å stupe fra sent på 1800- tallet og frem til 1960 – årene, en jevn nedgang i løpet av et tidsrom på over litt under 100 år, hvor 90% av nedgangen fant sted før antibiotika eller vaksiner ble innført. Dødeligheten av meslinger f.eks. hadde falt med 98% i USA innen vaksinen ble innført. Det store fallet i dødelighet, innenoppstart av vaksineprogrammene, gjelder også for alle de andre infeksjonssykdommene som difteri, skarlagensfeber, bronkitt, røde hunder, tuberkulose, stivkrampe og, enn i noe lavere tall, kikhoste.
En politiker som tar avgjørelser på vegne av befolkningen, har plikt til å ta vaksinesikkerhet på alvor, – sette seg grundig inn i kunnskapsgrunnlaget, – forholde seg kritisk til en mektig farmasøytisk industri, og ikke la seg påvirkes kun av den ene siden av saken. Å gi redaktører i avisene reprimande fordi de lar mine artikler, som stiller spørsmål om vaksiner, komme på trykk, er en form for sensur som hindrer faglig debatt.
Stensland fyrer opp under stigmatisering og hatefull retorikk. Debatten polariseres og ligner mer en ideologi når han benytter religiøse begreper som “kjettere” om oss som stiller spørsmål om vaksinesikkerhet. “Kjetterne”, som avstår å la seg vaksinere, svikter hans selverklærte “kamp mot patogene mikrober”. De sprer sykdom og død i samfunnet. Dette er en tabloid fremstilling i svart/hvit av et komplekst fagområde som fortjener en mye mer seriøs tilnærming.
Når han så avslutter sitt innlegg med følgende sitat: “Vaksinasjon er det medisinske sakrament som tilsvarer dåpen”, viser Stensland hvor han står i vaksinedebatten. Jeg ble også døpt inn i medisinens “religion”, men er nå snart å regne som en frafallen. I dagens ”åpne” samfunn håper jeg det kan være mulig å føre en vaksinedebatt som tåler faglige innspill og kritikk.