Det beste forsvar mot sykdom er et godt og friskt immunforsvar. Bevisstheten om at vi kan gjøre noe selv under kriser som den vi er i nå, koronakrisen, bidrar til konstruktivt fokus på egen handlekraft og mindre rom for bekymring og frykt.
Kunnskap om mat og kosthold og ferdigheter i matlaging kan, i tillegg til at det gir bedre fysisk helse, også påvirke psyken positivt. Det er en god følelse å kjenne at man gjør noe konkret i forhold til egen helse. En god psyke reduserer stress og er godt for immunforsvaret. Kunnskap om kosthold og ferdigheter i matlaging er gode verktøy alle kan ta i bruk i for å styrke fysisk og psykisk helse.
De fleste som dør av Convid 19 har underliggende sykdommer, noen opptil flere. Dette forteller oss at dårlig helsetilstand gjør oss mer utsatt for smitte og alvorlig sykdom. Myndigheters og medias råd om hva befolkningen selv kan gjøre for å forsvare seg mot sykdom og smitte, er begrenset til håndvask og sosial distanse. Kosthold har vært et fraværende tema, med et unntak. Etter svineinfluensaen i 2009 ble det laget beredskapsplaner for pandemi, blant annet hemmelig lager med nødproviant. Store mengder mel og sukker ligger lagret rundt i kongerike Norge på hemmelige adresser.
Kroniske sykdommer gir dårligere immunforsvar
Verdens ledere har ikke maktet å forebygge livsstilssykdommer. Verden har ledere som har lukket øynene for at vi mennesker er blitt forgiftet av sprøytemidler og miljøgifter, tillatt overforbruk av medisiner og antibiotika. De har gitt ultraprossesert og ødelagt mat (strippet for næringsstoffer) altfor stor plass i det moderne kostholdet. Verdens ledere har latt jordsmonnet blitt ramponert og ødelagt, og de har lukket øynene for at dyrehelse ikke er ivaretatt. Myndigheter og verdens ledere har ikke lagt til rette for en matproduksjon med respekt for miljø, dyr eller mennesker. Store deler av verdens befolkning sliter med kroniske sykdommer, autoimmune sykdommer, og resultatet er svekket og overbelastet immunforsvar, – vi tåler mindre og mindre. I Amerika kan den dårlige folkehelsen gi høye koronadødstall, advarer forskere.
Den oppvoksende generasjon er utsatt. Ny rapport fra Ung-HUNT 4 viser at flere unge enn før er deprimert og har angst og er overvektige. Flere jenter har uheldige fettet rundt midjen, noe som gir en betydelig økt risiko for eksempel hjerte- og karsykdom. Myndighetene har lenge vært klar over utviklingen. Livsstilssykdommer gjør barna og ungdommen vår mer utsatt for smitte og angrep, mer utsatt for lidelse, nød, alvorlig sykdom og tidlig død. Hvor er millionene til tiltak for å forebygge og fremme helse for barn og unge?
Maten vi spiser påvirker immunforsvaret
Det mangler ikke på kunnskap om hvordan vi med riktig og smart mat, og for enkelte tilpasset kosthold, kan påvirke vårt indre økosystem, immunforsvaret og helsa i en positiv retning. Mineraler og vitaminer kan motvirke infeksjoner og moderere kroppens betennelsesreaksjoner. Virusinfeksjoner kan bidra til oksidative stressreaksjoner som skader cellers struktur og funksjon. Spormineralene som selen og sink og vitaminene A, C, D og E er noen næringsstoffer vi vet er viktige for immunforsvaret, i tillegg til antioksidanter fra planter, som er dannet for å unngå sykdom. Fra naturens side har vi både fått et medfødt og et ervervet forsvarsapparat mot angrep og infeksjoner. Hvite blodlegemer og stoffer de produserer, trenger energi, byggesteiner og stimuli fra næringsstoffer vi får via maten vi spiser.
Justin L. Sonnenburg, Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford Medicine, er en av mange som etterlyser å bruke kosthold som en sentral del i behandling av sykdom. I et foredrag som ligger ute på Youtube forklarer Sonnenburg hvorfor kostfiber kan være sentralt, om tarmmikrober som er viktig for å ikke utvikle lekk tarm, hvorfor lekk tarm er sentralt ved immunologiske tilstander m.m.. Han diskuterer også hva som kan være årsaken til at dette ikke har større plass i behandling av sykdom, og hvorfor leger flest ikke er spesielt oppdatert på hvordan mikrobiomet påvirker helsa. Store deler av immunforsvaret er i tarmveggen. Når vi omgir oss med mye smitte, er det spesielt viktig å støtte immunsystemet slik at det klarer å gjøre jobben sin. Det kan vi gjøre ved å «mate» mikrobiotaen slik at den klarer å holde tarmen frisk slik at tarmen hindrer sykdomsfremkallende bakterier og virus å kommer i blodbanen, hjelpe kroppen med å ta opp næringsstoffer, produsere immunstoffer som skal hjelpe kroppens kamp mot uønskede stoffer i tarmen, produsere viktige næringsstoffer og beskytte oss mot å utvikle blant annet autoimmune sykdommer som for eksempel matintoleranse og allergi.
Mange har et kosthold med mye bearbeidet og ultraprosessert mat, mye tilsetningsstoffer som kunstig søtstoff og lite mikronæringsstoffer og fiber som er mat de gode tarmbakteriene våre trenger.
Kunnskap som kan redde tusenvis av liv hvert år
Kunnskap om hvor stor betydning kostholdet har for helsa vår, må spres til folk; voksne og barn, og folkevalgte. Myndighetene bør støtte gode tiltak som bidrar til å spre livreddende kunnskap ut til folket. Tusenvis av liv kan reddes hvert eneste år, og det er mange med stor kompetanse som ønsker å bidra. For mat er medisin, ikke bare mot virus- og bakteriesmitte, men også andre livstilsykdommer. Det er uforståelig at leger som bruker mat som medisin mister lisenser, fremfor å bli tatt med på råd. Mange møter motstand hos helsevesenet i å oppdatere seg på kosthold og ernæring.
Lege Andreas Heck er en av legene som offentlig uttrykker at leger lærer lite om betydningen av ernæring for biokjemi og immunsystem på legestudiet. Han mener det er forbausende og skuffende hvor lite interesse det er for mat som medisin i norske fagmiljøer, i klinikker og på universitetsnivå. Det har vært et enormt omfang forskning av god kvalitet de siste årene rundt sammenhengen mellom mat, mikrobiom, biokjemi, endokrinologi og påvirkning av sentralt og perifert nervesystem. Mye av kunnskapen kan brukes i form av konkrete, spesifikke råd og tiltak, noe som er vanskelig å kommersialisere.
Tid for å ta ansvar for egen helse
Helsedirektoratet ser store usikkerheter i regjeringens virus-strategi, og er ikke sikker på om den er gjennomførbar da de ikke vet om det vil være mulig å bekjempe viruset med vaksinen regjeringen har bevilget 2, 2 milliarder kroner til å utvikle. Etter massevaksinasjon under svineinfluensaen, ble det innrapportert 769 alvorlige senskader av vaksinen, men her er mange mørke tall. Staten har hittil utbetalt over 350 millioner kroner i pasientskadeerstatninger (vaksineprodusenten er fratatt ansvar). I motsetning til vaksiner, har et sundt og smart kosthold ingen bivirkninger. I påvente av en usikker vaksine, kunne det ikke være smart å prioritere å spre kunnskap i hvordan kost og tilskudd virker på immunforsvaret og helsa?
Dette er verken første eller siste gang vi vil oppleve sykdom som kan ramme hardt. Når denne krisen er over, håper jeg myndighetene prioriterer å satse på forebyggende og helsefremmende arbeid som gjør mennesker i stand til å ta ansvar for egen helse, samt fortsetter å vise sin omsorg for de eldste og mest utsatte i befolkningen, slik som de gjør akkurat nå. Denne tiden vi nå er inne i, mener jeg er tiden for å rette søkelyset mot hva vi selv, med vår livsstil kan gjøre for å forsvare oss mot smitte og sykdom, hva vi selv kan gjøre for å støtte immunforsvaret vårt, forebygge autoimmun sykdom, sykdom som gjør oss sårbare mot virus og andre infeksjoner.
Vi har alle ansvar for økosystemet i og rundt oss
Kunnskap om hva vi selv kan gjøre for å bygge et sterkt og friskt immunforsvar, trengs på alle plan, blant politikere, i media, helsepersonell og privatpersoner. Vi har alle ansvar for både miljøet/økosystemet i vår egen kropp, og økosystemer rundt oss. Bevisstheten om at vi kan gjøre noe selv i en sårbar og utsatt situasjon, gir trygghet og håp, noe alle sårt trenger nå!
Har du opplevd at en omlegging av kostholdet har bidratt til at du har fått bedre helse? Del gjerne erfaringen din i kommentarfeltet under.